CNSforum - H. Lundbeck AS



	Nyhetsbrev – juni 2010



Kjære leser Lundbeck har lang tradisjon innen forskning og utvikling av legemidler til behandling av sykdommer i sentral- nervesystemet og vi har utviklet oss til å bli "Spesialister i Psykiatri og Nevrologi”. Det er vårt mål at vi som legemiddelfirma sammen med dere kan bidra til bedret livskvalitet for disse pasientgruppene også i fremtiden. Som dere kanskje vet kom det generisk konkurranse på Cipralex i mars i år. Vi har fått flere rapporter på at pasienter som har hatt god compliance i flere år på Cipralex, nå har bekymringsfullt lave serumkonsentrasjoner av generisk escitalopram. Dette blir fulgt opp videre og vi ber dere om å være klar over denne utfordringen. Vi har tatt mål av oss å sende ut et nyhetsbrev fire ganger årlig. Tilbakemeldingene har vært at mange synes dette er en enkel og god måte å motta informasjon på. Vi vil sette stor pris på forslag til spesielle tema og/eller publikasjoner du ønsker skal kommenteres i kommende utgaver av nyhetsbrevet. Det er mulig å sende oss tilbakemeldinger som e-post via en link som finnes nede på siden. Med dette benytter jeg samtidig anledningen til å ønske deg en riktig god sommer. Med vennlig hilsen H. Lundbeck AS Anders Haraldsen Salg- og markedsdirektør		Antipsykotika til demente: Finnes det alternativer? En betydelig andel av sykehjemsbeboere har demens og urolig atferd. Årsakene til slike atferdsendringer er mange og som regel sammensatte, og både miljømessige forhold og somatisk sykdom kan utløse slike endringer i tillegg til de hjerneorganiske forandringene knyttet til demenssykdommen. Behandlingen av slike problemer må derfor alltid inkludere en grundig medisinsk undersøkelse for å identifisere somatiske årsaker, samt å gjennomgå de psykososiale og miljømessige rammene, samt justere disse ved behov. Enkle miljømessige tiltak er ofte effektivt.
		Sammenligning av effekt og tolerabilitet av nyere antidepressiva En uavhengig metaanalyse publisert i Lancet inkluderte 117 randomiserte kliniske studier (25.928 pasienter) som sammenlignet effekt og tolerabilitet av 12 nyere antidepressiva ved behandling i akutt fase (8 uker) hos voksne med unipolar depresjon. Funnet i studien var at det er klinisk viktige forskjeller mellom de vanligste forskrevne antidepressivene i dag med hensyn til effekt og tolerabilitet og at Cipralex og Zoloft er de 2 medikamentene som kommer best ut. Les mer i vedlagte artikkel. Cipriani A et al. Lancet 2009; 373:746-758

		Lundbeckstipendet 2010 Hvert år deler Lundbeck Norge ut stipender på til sammen 250.000 kroner. Lundbeckstipendet har til hensikt å gi støtte til psykiatrisk forskning og utviklingsarbeid, men kan også tildeles fagspesifikk psykiatrisk utdanning. Det er en innstillingskomité som i dag består av avdelingsoverlege professor Ulrik F. Malt, overlege 1.amanuensis Gunnar Morken og professor Per Andreas Høglend som har behandlet søknadene. Les mer om prosjektene! Vi gratulerer vinnerne:
		Kr 100.000,-	Trine Waaktaar, Forsker RBUP Øst og Sør
		Kr 50.000,-	Sjoukje Kuipers, Forsker Universitet i Bergen
		Kr 50.000,-	Ingrid Dieset, Forsker TOP
		Kr 50.000,-	Uyen Pham, Rikshospitalet

Antipsykotika til demente: Finnes det alternativer?

En betydelig andel av sykehjemsbeboere har demens og urolig atferd. Årsakene til slike atferdsendringer er mange og som regel sammensatte, og både miljømessige forhold og somatisk sykdom kan utløse slike endringer i tillegg til de hjerneorganiske forandringene knyttet til demenssykdommen. Behandlingen av slike problemer må derfor alltid inkludere en grundig medisinsk undersøkelse for å identifisere somatiske årsaker, samt å gjennomgå de psykososiale og miljømessige rammene, samt justere disse ved behov. Enkle miljømessige tiltak er ofte effektivt.

Til tross for slike tiltak vil likevel en del pasienter fortsatt vise urolig atferd, slik som roping, vandring, og til og med fysisk aggressiv atferd. Symptomatisk behandling kan derfor være nødvendig. Undersøkelser også fra Norge viser at en betydelig andel demente sykehjemsbeboere får antipsykotika. Erfaringer fra en rekke store placebokontrollerte undersøkelser viser at legemidler som risperidon, som er godkjent for denne indikasjonen, og aripiprazol kan ha en viss effekt mot slike plager, mens effekten av olanzapin og kvetiapin er usikker. Dette er også vist i meta-analyser og systematiske oversiktsartikler, slik som for eksempel Ballard et al. Felles for disse preparatene er likevel at de ofte gir til dels plagsomme bivirkninger som søvnighet, parkinsonisme og vektøkning, og også medfører en økt risiko for hjerneslag og økt dødelighet. I tillegg tyder enkelte undersøkelser på at antipsykotika kan forverre kognitiv fungering, blant annet på grunn av antikolinerg effekt.

Det er derfor behov for alternative behandlingsstrategier. Dessverre finnes det relativt lite systematisk kunnskap om dette, men i henhold til kunnskapsbaserte anbefalinger kan selektive serotonin-reopptakshemmere som citalopram eller sertralin være nyttige, og det finnes også enkelte holdepunkter for at karbamazepin kan være effektivt.

Et viktig spørsmål er om antidemensmidler har en plass i behandlingen av urolig atferd hos demente. Tidligere studier tyder på at både kolinesterasehemmere og memantin kan forebygge urolig atferd og andre psykiske og atferdsmessige endringer hos pasienter med Alzheimers sykdom. I tillegg er det nylig vist i en post-hoc analyse av store placebo-kontrollerte studier av memantin at hos pasienter med moderat og alvorlig Alzheimers sykdom som viste urolig atferd og/eller psykose så man en bedret atferd hos pasienter som fikk memantin og en forverring i placebogruppen (Wilcock 2009). Selv om det er behov for prospektive studier, er slike funn likevel såpass lovende at en internasjonal ekspertgruppe anbefaler memantin til pasienter med moderat og alvorlig Alzheimers sykdom som har psykose eller urolig atferd. En viktig begrunnelse er at memantin tolereres godt av de aller fleste pasienter og også har en gunstig effekt på kognisjon og praktisk funksjonsevne. Dersom disse symptomene er svært alvorlige og forstyrrende eller forbundet med risiko, bør antipsykotika som risperidon forsøkes først. Behandlingen bør imidlertid følges nøye, og avsluttes ved manglende effekt. Også der behandlingen er effektiv bør den avsluttes innen 12 uker.

Beskrivelse av prosjektene

Trine Waaktaar

Prosjekt: Årsaker til og utvikling av angstlidelser hos ungdom med fokus på identifikasjon av beskyttelsesfaktorer som modifiserer og hindrer utvikling av angst selv der hvor det foreligger genetiske sårbarhetsfaktorer. Man tar utgangspunkt i en tvillingkohort. Midlene skal brukes til scanning av data.

Ingrid Dieset

Prosjekt: Undersøke genetisk følsomhet og sykdomsfenotyper i relasjon til immunsystemet hos pasienter med schizofreni og bipolare lidelser. Fokus er på gener som koder for Toll-like reseptorsystemet. Prosjektet inngår i TOP prosjektet. Man søker om delfinansiering av midler for å gjennomføre DNA genotyping.

Sjoukje Kuipers

Prosjekt: Søkeren ønsker å undersøke fysiologiske og molekylære konsekvenser av modifisert BNF produksjon som respons på kronisk antidepressiv behandling i en dyremodell for depresjon. Søkeren har bred vitenskapelig erfaring, og prosjektet er å betrakte som et post-doc prosjekt. Søknaden handler om å få midler til å avslutte prosjektet.

Uyen Pham

Prosjekt: Søkeren undersøker de nevropsykiatriske konsekvenser av dyp hjernestimulering i behandling av Parkinsons sykdom med vekt på mulige endringer i personlighet, affektregulering og atferd post-operativt. Prosjektet skjer i samarbeid med nevrologer og nevrokirurger.